Fire tips til å leve godt med ulikheter i parforholdet!
For å kunne leve godt sammen med ulikheter i behov og personlighet må vi gjøre plass til begge to i parforholdet. Vi må være nysgjerrige og åpne for at partneren vår kan ha andre forventinger til, og oppleve situasjoner annerledes, enn oss selv.
Dette er mye lettere sagt enn gjort. Det er også en prosess som tar tid. Etter hvert som par vokser sammen på en god måte, ved å lære å kjenne hverandre godt, kjennes ulikhetene mindre skremmende og lettere å leve med.
Forelskelsens drivkraft handler mye om gjenkjennelse: Den forteller oss hvor like vi er. Selv om vi bare har kjent hverandre noen få uker, kan det kjennes ut som om vi har kjent hverandre hele livet. Når forelskelsens slør etter hvert viker, oppdager vi sakte, men sikkert at vi også er ulike. For noen kan denne realitetsorienteringen virke skremmende. Plutselig oppdager du egenskaper ved den andre som er både irriterende og uforståelige.
Det er ingen hemmelighet at det hjelper å være litt like på en del områder i livet. Par som matcher hverandre rimelig bra på attraktivitet, alder, religion, utdanningsnivå, sosio- økonomisk status, holdninger, verdier og personlighet, er mer tilfredse, holder lenger sammen og skiller seg mindre. Samtidig er det to forskjellige mennesker som utgjør et parforhold, og mange av oss kjenner på at ulikheter er kilde til mye frustrasjon. Par som strever, forteller ofte om nettopp dette. Psykologene og ekteparet Julie og John Gottman forsker på ekteskap og langvarige forhold. De har funnet at 69 prosent av det par krangler om, er såkalte vedvarende problemer: De handler om ulikheter i behov og personlighet.
Til tross for våre forskjeller er det likevel mulig å leve et godt liv sammen, fordi man kan lære seg å leve med ulikhetene, og ikke sloss mot dem. Å lære seg å akseptere og tåle ulikheter er noe av det mest krevende, men også en av nøklene til et godt parforhold.
Her kommer fire nøkler som kan gjøre det litt enklere å lære seg å leve med ulikhetene:
1. Kjenn hverandre og deg selv:
Personligheten vår, og de typiske måtene vi reagerer på, er ganske stabile gjennom livet. Personlighet er slik vi er skrudd sammen genetisk, samtidig som den også formes av de erfaringene vi har gjort oss i oppveksten, både med familie og venner.
For den som har vokst opp i en rolig og stille familie, der for eksempel sinne sjeldent ble uttrykt, kan en høylytt krangel kjennes skremmende. Og motsatt, har du vokst opp i en høylytt familie der det ofte har gått «en kule varmt» kan det hende du synes det er helt allright med en skikkelig krangel i ny og ne. Hvis vi gjør en innsats for å virkelig bli kjent med hverandre, slik at vi forstår mer av hvor våre egne og partnerens reaksjonsmåter og behov kommer fra, er det lettere å lære seg å leve med at vi er ulike. Vi kan ikke endre hverandre, men vi kan strekke oss for å forstå partneren vår. Og det vi forstår er det lettere for oss å tåle.
2. Tydeliggjør forventinger:
Ulikhetene kommer til syne på forskjellige nivåer, og de henger sammen hva slags forventinger vi har til hverandre. Vi har forventninger om småting, som hvor man skal henge opp oppvaskkluten og hvilken vei dorullen skal henge. Andre forventinger er mer eksistensielle: Hvordan skal vi bruke fritid og ferie? Hvor mye frihet/selvstendighet skal dere ha i forholdet? Vil du helst gifte deg eller være samboer? Har dere ulike ønsker om barn? Hvor stor innflytelse skal besteforeldre ha? Forventingene vi har til hverandre er ikke alltid bevisste for oss. Når forventninger vi har ikke blir innfridd blir vi ofte skuffet og frustrerte. Forsøk å gjøre forventingene dine bevisste ved å være litt nysgjerrig på deg selv: Hvorfor ble jeg så irritert og skuffet nå? Når du blir tydeligere for deg selv, er det lettere å være åpen med kjæresten og formidle hva du ønsker eller trenger. Det er lettere å ta imot et ønske eller behov som formidles på en vennlig måte, enn å imøtekomme en partner som er mutt og skuffet.
3. Tolerer og aksepter:
Vi må greie å akseptere at vi er skrudd sammen forskjellig. Noen er uhelbredelige rotekopper, mens andre blir stresset av smuler på kjøkkenbenken. At kjæresten din foretrekker å slappe av før dere rydder opp etter middagen, når du ikke kan tenke deg noe mer irriterende, betyr ikke at hun ikke elsker deg. Det betyr bare at dere har ulike behov. Likevel kan vi strekke oss for å imøtegå og tilpasse oss den andre, og vi kan inngå kompromisser. Og der det ikke er mulig, kan vi likevel ha respekt og aksept for at vi er ulike.
4. Ulikhet som utfyllende egenskaper:
Det finnes mange eksempler på par som lever fint med forskjellene sine. Som lever “rundt og med” forskjellene, i stedet for å prøve å endre hverandre. Humor kan være et fint virkemiddel. Vi kan lære å tøyse og le av våre egne og partnerens rare og irriterende egenskaper, i stedet for å kjefte og anklage. Noen par er også gode på å se på ulikhetene sine som utfyllende egenskaper. Er man for eksempel et bekymret menneske, kan det være fint å ha en partner som hjelper deg å holde litt igjen når katastrofetankene rammer. Eller er du en som har vanskelig for å ta initiativ, kan det være en hjelp å ha en kjæreste som er glad i å invitere og organisere, en som får deg med på ting. Da kan partneren bidra til å utvikle deler av livet ditt du kanskje ikke hadde greid alene.
Kilder
Gaunt, R. (2006). Couple similarity and marital satisfaction: Are similar spouses happier?. Journal of personality, 74(5), 1401-1420.
Gottman, J.(1999). The Seven Principles for Making Marriage Work. New York: Crown publishing.
Sagen, C. & Sagen, S. (2022). Fra ligging til legging. Oslo: Stenersens forlag AS
Vandenberg, S. G. (1972). Assortative mating, or who marries whom?. Behavior genetics, 2(2), 127-157.
