Bare hold meg

Når den vi elsker og er glad i har det vondt, har det kjipt på jobb eller med seg selv … Når partneren din viser sinne, sorg, skuffelse, eller frykt-hva pleier du å gjøre da? Kanskje du til og med kan tenke tilbake på hvordan dine foreldre tok i mot deg da du var liten og viste ulike følelser og behov? Vi gjentar gjerne noen mønstre med våre aller nærmeste – som regel ut fra hvordan våre foreldre oppdro oss da vi var små.

Så når din kjære har en dårlig dag eller er i en vanskelig periode, hva gjør du da? Får du lyst til å fikse eller løse situasjonen? Eller kanskje du vil distrahere med å skifte tema, avlede med humor, sarkasme eller bagatellisering? Flykte fra det vonde med å endre situasjonen. Kanskje du har opplevd selv, når du har dårlige dager – at din kjære vil fikse deg, komme med en løsning og gi deg råd når du har det tøft? Det er veldig vanlig og en helt naturlig respons. Når den vi er glad i har en utfordring får vi lyst å være helten som skal ordne opp. Gjøre det bedre. Fikse og løse utfordringen. Ta partneren vår ut av den vonde opplevelsen – i stedet for å være med inn i det vonde.

Det kan være frykt, sinne, sorg, skuffelse, skam, skyld,  sjalusi for å nevne noen følelser som kjennes vonde i kroppen vår. Hvilke av disse syns du det er vanskeligst å føle på? Ofte vil det gjenspeile hvilke følelser du selv må trene deg på å få kontakt med igjen. Har du hatt en manipulerende mor som begynte å gråte for å få deg til å føle dårlig samvittighet da du var liten, vil du kanskje reagere med avvisning når partneren din begynner å gråte. Å tenke over og bli kjent med våre automatiske responser er kjempeviktig for å klare å leve tett sammen. Mentalisering som det heter på fint, nemlig det å forstå andre innenfra og se seg selv utenfra, vil gjøre det lettere å føle med. Bare være og vite hva partneren trenger av oss. 

Når vi har det vondt er det sjelden løsningen vi mangler. Vi trenger noen å dele det vonde med. Når vonde følelser deles blir de mindre vonde – hvis vi blir møtt med forståelse, tid, undring og gjerne berøring av den vi er glad i. Forskning viser at hvis vi har det vondt og vi får holde hånden til en vi er glad i – da blir det mindre vondt. Hjerterytmen roer seg, kroppen skiller ut mindre av stresshormonet kortisol og vi får mer oxytocin i omløp som gjør at vi føler oss bedre. Uten å si noen ting som helst kan vi hjelpe!

Livet mitt er bittelitt komplisert – jeg bor i to byer – en på Vestlandet og en på Østlandet.  Halvparten av tiden er jeg borte fra kjæresten min. Vi ringes nesten hver dag. Av og til kjenner jeg at det er ekstra trist å være borte fra ham. Nå vi prater sier jeg til ham; «jeg savner deg». Det eneste jeg håper å få høre tilbake da – er at han savner meg også. Få en trygghet i at vi er sammen i savnet. 

Det som skjer innimellom er at han får ubevisst (eller bevisst – det er jeg usikker på) lyst å gjøre det bedre for meg. Ved å minne meg på alt jeg har rundt meg å være takknemlig for. Det funker ikke. Når han ikke møter meg på savnet mitt, da føler jeg meg litt avvist i øyeblikket. Jeg vil bare høre at han savner meg også.De gangene jeg viser sårbarhet til den jeg er glad i, vil jeg bare bli forstått også vil jeg bli holdt. Sånn at jeg vet at det er et menneske på denne jorden som tåler hele meg, når jeg er liten og svak, sint eller frustrert. Da føles det trygt å være meg selv og jeg føler meg elsket. 

Når jeg er lei meg og gråter, trenger jeg ikke å høre at «det kunne vært verre.» eller en plan eller løsning på utfordringen. Jeg trenger bare at den jeg elsker – holder rundt meg og sier – «…jeg er her med deg, du og jeg, vi er sammen i dette.»