Hvordan sette grenser som barnet ditt forstår?

Grensesetting er ofte noe av det mest strevsomme med hele foreldrejobben, og har et stort potensiale til å bli konfliktfylt. Grenser handler jo om å ha forventninger, stille krav og legge føringer for barnet, som barnet aldri har bedt om, og som barnet derfor ofte protesterer mot.

Foreldres prosjekt handler på mange måter om å lære barnet å oppføre seg, innrette seg og bli et skapelig menneske. Mens barnas prosjekt på et vis går på tvers av dette, og handler om å teste ut egen selvhevdelse, påvirkningskraft på sine omgivelser, og ikke minst sin egen selvstendighet.

Det er et viktig emosjonelt behov for alle barn å bli møtt med grenser. Men det kan være vanskelig å vite hvilke grenser som er rimelige og riktige.

Ofte veksler vi mellom at grensene våre enten blir for harde og rigide, eller for løse og utydelige. Og så blir vi gjerne irritert på barnet for å skyve oss ut av våre egne grenser, eller vi blir oppgitt eller sint fordi de ikke innretter seg eller enig i grensene våre.

Når det blir konflikter rundt grenser skyldes det som regel at grensen ikke er tilpasset barnets alder og behov, eller at grensen formidles med klandring: «Hvor mange ganger må jeg si til deg at…», «Har du ikke begynt på leksene?», «Det rommet ser ikke ut…»

Så ofte er det ikke selve grensen barnet protesterer mot, men klagingen i den lite tydelige beskjeden vi formidler. «Har du ikke begynt på leksene enda?» er ikke en beskjed. Det er klandring, med et underliggende budskap om at «aldri kan du gjøre som du får beskjed om».

Grenser som ikke virker fortjener å bli revurdert, enten i måten vi formidler den på, eller for å sjekke ut om den faktisk passer til barnet vårt.

1 – Sett gode grenser: gi gode og tydelige beskjeder, uten å klandre. Gode grenser er også fleksible, og tar hensyn til barnets behov her og nå. Hvis barnet har hatt en røff skoledag, kan barnet trenge avvik fra den daglige rutinen om å begynne på leksene med en gang.

2 – Validere barnet ditt: grenser blir også mye lettere å sette, dersom du validerer hvis barnet synes det er vanskelig å innrette seg. «Ja, det er kjedelig å måtte legge seg når storebror får være lenger oppe. Det føles så urettferdig. Kom, så går vi på badet sammen».

3 – Ta radikalt ansvar: det er også viktig at det er du som voksen som «eier» grensene, og tar radikalt ansvar. Det betyr at barnet ditt ikke kan skyve deg ut av grensen din, med mindre du selv velger det. Og hvis du velger å å løsne litt på grensen, så er det fordi du har bestemt det, ikke fordi barnet ditt er «umulig». Når du står støtt i egne grenser, blir det lettere å holde på dem. Og det blir lettere å være fleksibel og kunne endre og tilpasse grensene etter barnets behov.

Grensesetting er krevende, for det som er en god grense for et barn, er ikke nødvendigvis det for et annet. Og det å være konsekvent, handler ofte mer om oss voksne sine behov, enn det barnet faktisk trenger. Det finnes (dessverre) ingen fasit på hva som er «riktige» grenser. Det nærmeste vi kommer er hvert enkelte barns behov og hva som er viktige verdier for akkurat dere som familie.  

Last ned VI-appen som er et hverdagsverktøy for deg som ønsker å styrke dine nærmeste relasjoner. Appen er utviklet av erfarne fagpersoner, bl.a. Frode Thuen og Catrin Sagen. 

Med VI-appen PLUSS får du utvidet tilgang til en rekke dypdykk (små kurs) innen problemstillinger som mange kjenner seg igjen i knyttet til både foreldrerollen og parforholdet, utviklet av ledende fagpersoner. Våre fagpersoner anbefaler deg konkrete oppgaver – slik at du kan omsette det du lærer til gode vaner.